Mikrodeling, dialog og twitter

Tenk om vi får nedslående kommentarer. Skrekk og gru! Kanskje best å grave seg ned i torva og gjøre seg minst mulig synlig. Det finnes kanskje fortsatt gjenstridige personer med slike tanker. Hva vet jeg? De er jo umulig å oppdage. Og kan ikke klikkes på. Eller ha en dialog.

Et viktig motiv for å delta i sosiale medier er å stikke seg fram av nysgjerrighet og lære. Noen påstår de lærer passivt – men de fleste lærer gjennom å involvere seg. For politikerne er dialogen med borgerne vesentlig ikke bare for gjenvalgets skyld men for politikkutforming. Forbrukerdemokratiet forskyver maktbalansen fra de styrende til de styrte. Fra en top-down til toveis konversasjon kan sosiale medier være en suksessfaktor for utvikling også i u-land. Dialog er en betingelse for gjensidig læring.

Twitter fungerer dårlig til reell diskusjon. For mikrodeling av lenker og ny informasjon fungerer kanalen brukbart. Forutsatt evnen til å ta inn over seg ny kunnskap. Som oftest oppsøker vi ny kunnskap for deretter å tolke og bekrefte allerede eksisterende oppfatning. Dessuten oppstår en ny utfordring. Hva med kildekritikken?

Dialogen i sosiale medier gir anledning til en idéell situasjon - tilrettelagt mikrodeling av informasjonsressurser og dialog. Dersom vi tar i bruk dialogen og ikke bare publiserer enveis. Muligheten for å stikke hodet i sanden er redusert!