Grunig sin kommunikajonsmodell med fire modeller (Propaganda, informasjonsmodellen, toveis asymetrisk og symetrisk) kan forstås som en historisk utvikling og for stragiske valg. Historisk ut fra en utvikling der PR ble brukt som en propagandamodell, informasjonmodell som f.eks folkeopplysning, til dagens toveismodeller der formålet er påvirkning (asymetrisk) eller gjensidig forståelse (symetrisk).
Gitt et strategisk valg om gjensidig forståelse, for eksempel internt i en virksomhet eller eksternt for å oppnå et felles mål kan toveis symetrisk være en valgt kommunikasjonsstrategi. I en kommunikasjonsmodell hvor gjensidig forståelse er målet kan toveis symetrisk kommunikasjon kun fungere der mottaker og avsender bytter roller som avsender/mottaker. Altså der makt er likefordelt. Grunig sa til meg en gang at Norge er en perfekt nasjon for toveis symetrisk kommunikasjon for likhetsprinsippet står så sterkt. I prinsippet er sosiale medier også skapt for likhet. Inntil aktørene slippes inn.
I dag er det lett å se at fletallet bruker sosiale medier for å publisere, altså for å påvirke. Dialogen står ikke særlig sterkt. Dessuten er "dialogen" preget av å slå hverandre i hjel med egne fortreffelige standpunkter.
En nyttig vurdering i bruk av sosiale medier er å ta situasjonsteorien om Publics (også Grunig) i bruk. Da blir det det interessant hvilke venner du følger på Facebook eller hvem du følger på Twitter. Teorien om Publics eller grad av involverte/berørte parter kan brukes til å avgrense grupper du følger i sosiale medier. Jeg antar de fleste velger seg "sine egne". Effekten blir deretter, enten arenaen er eget selskap, venneflokk eller sosiale medier. Sosiale medier kan brukes strategisk. I mitt siste eksempel er innsatsen redusert til et taktisk virkemiddel. Noen kritiske rølster hevder sosiale medier ikke er mer enn et taktisk virkmiddel.
Det trengs taktiske planer for å å implementere strategier. Bruk av sosiale medier i seg selv kan derfor ikke sies å være strategisk.
What has NEMO achieved?
for 9 år siden
