Mange
oppfatter PR
som en bransje hvor
det viktigste er
å presentere
seg selv!
#Fail

Talsmenn for kommunikasjonsbransjen

Debatter som dras opp i bloggen til Johannes Fjose Berg viser med all tydelighet at det både finnes sterke oppfatninger og ønsker om mer synlighet for PR-bransjen. Samtidig som jeg oppfatter en viss sutring over ønsket kanal, så er de fleste brennende opptatt av et forbedret omdømme. Hva nå dette måtte være. Hvordan? Jeg tror vi må ta et skritt tilbake og se bransjen i fugleperspektiv.

1. Kommunikasjonsfaget har historisk utviklet seg mindre fra akademia enn fra praksis. Holdninger til kunnskap må oppvurderes. Vi bør ikke lenger rakke ned på forskning, vitenskap og akademikere – slik nordmenn ofte gjør. For å bedre vårt omdømme trengs å skaffe mer riktig kunnskap – dersom mer kunnskap om vår bransje skal nå ut. I vårt samfunn rekrutteres stadig færre fra ”gata”. La oss ta vare på og løfte fram denne nye ekspertisen. Gi de nye ros. Så kan alle grinebiterne finne seg sine egne ønskede kanaler og arenaer for slik-gjorde-vi-det-før-skryt og sole seg i sin egen glans. Og ergre seg over at noen invaderer egenvalgt kanal. La folk finne sine kanaler selv. Slapp av – seere, lyttere og lesere finner sine preferanser – uansett!
2. I en bransje med mange oppfatninger om navn og utøvelse av faget, hvem skal ha den nødvendige autoritet til å definere den valgte sannhet? Det finnes ingen egen godkjenning eller sertifisering og praksis etterspør i liten grad høyere utdanning. Politirollen i egenoppnevnte talsmannsroller er det derimot mange av. Hva er det en talsmann skal være talsmann for? For seg selv, eller egen virksomhet? For faget, eller egen oppfatning av faget? Kanskje bransjen er tjent med mangfoldet av Hartmanner & meninger? Kommunikasjonsforeningen sørger selvsagt for egne talspersoner i policyspørsmål. Men kanskje Kommunikasjonsforeningen kan være pressen behjelpelig med tips, ideer eller lister av folk som kan stå fram i det offentlige rom og som har en ”ønsket” bakgrunn? Faren med slike lister er at de fort kan bli konserverende.
3. Alle er helt sikkert for faglig utvikling. Å skape faglig utvikling i bransjen skjer ikke i papirmediene. Et øyeblikks synlighet bør altså ikke være målet. Hovedarbeidet for å utvikle eget omdømme skjer ikke i pressen, men på ”hjemmebane”. Bransjen må selv sørge for skikkelig utdanning gjennom utdanningsinstitusjonene og opplæring av ferdigheter som det for eksempel gjøres med kursing i Kommunikasjonsforeningens regi. Alle som deltar i disse sammenhenger er pr definisjon talsmenn og indikatorer på hvor vellykket omdømmearbeidet er. Dessverre skjer store deler av rekrutteringen til vår bransje også uavhengig av egen utdanning og egen kursing.
4. Min agenda er å ønske meg mer synlighet av det store bildet. Å kommentere dagsaktuelle hendelser i det store bildet bør være målet. Å delta i diskusjoner om minuttagendaer om hvor komma skal stå, tjener pressen mer enn vår bransje