Kanskje det er på tide å skille en tradisjonell massemedierådgivers kompetanseområde fra en PR-rådgivers?
En tradisjonell medierådgiver vil høyst sannsynlig bruke oppslag i alle typer medier for oppmerksomhet og for å skape en dagsorden. Oftest brukt er upersonlige massemedier med få eller ingen muligheter for tilbakemeldinger. Også kalt kommunikasjonsfattige kanaler. Teorien er at oppmerksomhet skal påvirke en holdning og kanskje attpåtil skape påvirkning for en handling eller atferd. Det skal svært mye til at synlighet eller oppmerksomhet skaper atferd.
Atferd eller endringer etableres av felles forståelse som skapes med toveis såkallt symmetrisk kommunikasjon. Felles forståelse mellom avsender og mottaker, og mellom virksomhet og definerte målgrupper er ofte avgrenset til å skapes gjennom kommunikasjonsrike kanaler. Kommunikasjonsrike kanaler defineres av muligheter for tilbakemeldinger, gjerne umiddelbare.
En PR-rådgiver vil derfor gi råd om å velge kanal etter budskap og formål. Et slikt råd kan være avgrenset til å være dagsordensettende i medier med riktige lesergrupper. Høyst sannsynlig vil en PR-rådgiver gi ytterligere råd om å bruke et mangfold av kanaler som fremmer effektivt formålet. Sosiale medier er et av flere kommunikasjonsrike kanaler. Dersom en medierådgivers råd er avgrenset til av bruk av massemedier, anbefaler jeg at vi lager et skille mellom en medierådgiver og en PR-rådgiver.
What has NEMO achieved?
for 9 år siden
