Kommunikasjonsbransjefolk har en egen evne til å angripe pressen for journalisters anklager om å fremstå som gatekeepers, altså dørvoktere. Kommunikasjonsbransjen arbeider for åpenhet, må vite, svarer bransjen på anklagene. Fra pressen. Pressen setter agendaen og kommunikasjonsbransjen er rævadiltere.
Så også når Kommunikasjonsforeningen inviterer til helsesjekk. Hvordan står det til med kommunikasjonsbransjen? I panelet på 6 personer sitter en representant fra "praksis" (forøvrig en journalistflyktning); Engesland, to representanter for byråene; Larsen fra First House (forøvrig en politikerflyktning) og Glendrange fra BM, en representant for bransjeforeningen; Skjennald, en representant fra akademia; Staude fra BI og den rene journalisten Spence. Til å lede debatten har kommunikasjonsforeningen plukket fram journalisten Aslak Bonde. Alle svært dyktige folk.
Ikke uventet startes debatten av en agenda satt av journalister og mediene tideligere. En debatt som også denne gang har medført en grumsete debatt i mediene og som handler om det meste, fra makt, skjulte agendaer, roller, hatter og selvoppnevnte talspersoner. Debatten handler stort sett om alt unntatt hvem og hva kommunikasjonsbransjen selv arbeider for og hva den står for. Sakene pressen har kastet seg over også denne gang hører hjemme blant byråenes arbeid, hovedsakelig lobbyarbeid. Like forutsigbart blir debatten som kommunikasjonsbransjen kaller helsesjekk. Agendaen for paneldebatten blir nærmest en reprise fra tidligere sendinger og utgaver.
Debatten handler stort sett om byråenes arbeid, for å bli sett selv. Såvidt jeg har brakt på rene teller Norske informasjonsrådgivere (NIR) 25 byråer. Kommunikasjonsforeningen har nær 4000 medlemmer. All ære til NIRs medlemmer for å stå i rampelyset og være agendasetter. Altså, mens omlag 90% av klyngen kommunikasjonsbransjen hører hjemme i Kommunikasjonsforeningen, diskuterer foreningen villig vekk agendaer satt av byråer, presse og andre enn seg selv.
Omdømmedebatten for kommunikasjonsbransjen må tas. NIR må ta sin. Debatten som har rast handler om en liten gruppe innen kommunikasjonsbransjen, og som sådan bør debatten bli marginal. Kommunikasjonsforeningen har en utfordring å synliggjøre både kvantitativt og kvalitativt arbeidet som skapes av alle som hver dag jobber i små avdelinger i organisasjoner, private bedrifter eller i offentlig regi. Altså sine egne medlemmer.
