Bloggen er til for senteret og senterets brukere . Vi har valgt å kalle bloggen REFLEKSJONER. Formålet er ikke å gi dogmatiske fasitsvar men å stimulere egne faglige refleksjoner. Her er rom å stille spørsmål, svare og kommentere.
Pål Horsle
What has NEMO achieved?
for 9 år siden
Så si det da ...
SvarSlettVar tilstede på "Så si det, da!" - et seminar om offentlig kommunikasjon i regi av Kommunikasjonsforeningen.
Hovedinteressen og nysgjerrigheten for en ny og revidert statlig kommunikasjonspolitikk var stor. Andre tema på dagsorden var tilgjengelighet for blinde og svaksynte, åpenhet og innsalg overfor presse og om klart språk. Temaene var velkjente utenom sosiale medier i offentlig sektor.
Er vi ikke kommet lenger eller er vi på rett vei?
Gammelt nytt er temaer på vandring i sløyfer som nesten regelmessig feides inn og ut i tid. Klart språk er et slikt tema. Og de samme problemer gjelder fortsatt - ikke minst skjemaveldet og det jussiske språkveldet. Det retoriske spørsmål fra ordstyrer Erik Hansen lever etter tiår med samme problem; Informasjonsfolk er selvsagt ikke de rette å skrive juridiske betenkeligheter og tolkninger av lover og forskrifter - men hvorfor får jurister lov å skrive informasjon? Hvorfor tillater vi juristene å ødelegge informasjonsfolkenes omdømme? Temaet er ikke nytt.
Helliger målet middelet? Likebehandling av pressen er å betrakte som et prinsipp - og praktiseres kanskje mest illustrerende før hvert års statsbudsjett. Debatten er nå snudd fra prinsippet til pragmatisme. Om VG betaler er det visstnok greit. Åpenhet- og innsyns-debatten er den samme. Vi er fortsatt gatekeepers i pressens øyne. Informasjonsfolks egen oppfatning er være tilretteleggere for pressen og egen åpenhet.
Joda - vi er på lineær kurs med få overraskelser. Kanskje vi kan si vi er på rett vei dersom vi kan bekrefte gårsdagens tema. Samtidig sier jeg med et sukk at vi har ikke kommet så mye lenger likevel… *s*
Det besværlige PR begrepet
SvarSlettPR brukt som begrep innen produktmarkedsføring blir ofte oppfattet som publisitet. Svært mange oppfatter begrepet slik – helt ufullstendig. Fordi ingen ”eier” begrepet fortsetter PR-begrepet å bli underkjent. Slik de første medlemmene av PR-klubben beskrev begrepet og slik litteratur brukt i undervisning definerer begrepet er alltid relasjonen beskrevet. Oppgaven eller funksjonen til PR er dialog med alle berørte parter eller virksomheter (målgrupper, ’stakeholders’ eller ’publics’). Inkludert er ikke bare medier og aksjonærer, men også ansatte, samfunnsgrupper, styrende myndigheter, leverandører og kunder.
PR-bransjen må bli mindre navlebeskuende og må se utover seg selv for å forbedre sitt eget omdømme. Nesten 90 % av oss selv oppfatter den etiske standarden som høy eller verken eller. Tendensen er stikk motsatt av hvordan publikum oppfatter oss, der de plasserer journalister, markedsførere og PR-folk i bunn av rankingen. Det må jo være et solid tankekors for kundene at de «ekspertene» som de skal bruke hundretusener av kroner på for å forbedre sitt omdømme, selv generelt sliter med et dårlig image.
Betydningen av kvalitet på utdanningen er en gjenganger for omtrent samtlige styrers prioriteringer fra dag en. Dagens økende grad av spesialisering krever en enda tydeligere strategisk ledelse, slik at de riktige ting gjøres framfor å gjøre ting riktig. Vi må i større grad levere målbare, synlige resultater og bedre evaluering for å vite hvor vi er, hvor vi skal og hva vi oppnår. Alle disse saker er viktigere enn å krangle om teknologiske plattformer for sosial kommunikasjon. Strategisk kloke valg er som å stå overfor julebordets mange fristelser. Noe er smart å holde seg unna for ikke å forspise seg. Bransjens framtid er avhengig av gode strategiske valg utført av de dyktige engasjerte tillitsvalgte bransjen velger. PR-bransjens historie skrives nettopp av de viktige strategiske valg disse engasjerte personer gjør.
(Deler av en artikkel publisert i fagbladet Kommunikasjon 3/2009)